Miljøovervåkingssystemer bruke ulike teknologier og instrumenter for å måle forurensninger og svevestøv i luften. Disse målingene er avgjørende for å vurdere luftkvaliteten, forstå miljøpåvirkninger og implementere forurensningstiltak. Her er vanlige metoder som brukes i miljøovervåkingssystemer for å måle luftforurensninger og svevestøv:

Particulate Matter (PM) monitorer:

Svevestøvmonitorer er spesialiserte instrumenter som måler konsentrasjonen av luftbårne partikler i ulike størrelsesområder. PM er kategorisert basert på partikkelstørrelse, typisk som PM10 (partikler med en diameter på 10 mikrometer eller mindre) og PM2.5 (partikler med en diameter på 2,5 mikrometer eller mindre).

Teknikker for å måle svevestøv inkluderer:

Beta Attenuation Monitors (BAM): Måler PM-masse ved å oppdage dempningen av beta-partikler som passerer gjennom et filter.

Gravimetrisk metode: Veiing av massen av oppsamlede partikler på et filter.

Lysspredningsinstrumenter: Bruk laserstråler til å måle spredningen av lys av partikler suspendert i luften.

Fotoioniseringsdetektorer (PID):

PID-er måler flyktige organiske forbindelser (VOC) i luften. Når VOC er tilstede, kan de reagere med ultrafiolett (UV) lys, og produsere ionisering som oppdages og kvantifiseres.

Kjemiluminescensanalysatorer:

Kjemiluminescensanalysatorer brukes til å måle nitrogenoksider (NOx), inkludert nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Prinsippet involverer reaksjonen av nitrogenoksider med ozon, og produserer kjemiluminescerende lys.

Flammeioniseringsdetektorer (FID):

FID brukes til å måle hydrokarboner i luften. Når hydrokarboner brennes i en hydrogenflamme, skjer ionisering, og den resulterende strømmen måles og korreleres med hydrokarbonkonsentrasjonen.

Ionekromatografi:

Ionekromatografi brukes for analyse av ioner i luften, inkludert anioner (f.eks. sulfat, nitrat) og kationer. Den gir detaljert informasjon om sammensetningen av atmosfæriske partikler.

Massespektrometri:

Massespektrometriteknikker, for eksempel quadrupol eller time-of-flight massespektrometri, kan brukes til analyse av ulike luftforurensninger, noe som gir høy sensitivitet og spesifisitet.

TDLAS (Tunable Diode Laser Absorption Spectroscopy):

TDLAS brukes til å måle spesifikke gasser, for eksempel metan (CH4) eller ammoniakk (NH3), ved å analysere absorpsjonen av laserlys av målgassen.

Fjernmåling:

Fjernmålingsteknologier, inkludert satellittbaserte instrumenter og bakkebasert LIDAR (Light Detection and Ranging), brukes til å vurdere luftkvaliteten i større skala. Disse teknologiene gir romlig og tidsmessig informasjon om forurensninger i atmosfæren.

Sanntidsovervåkingsnettverk:

Sanntidsovervåkingsnettverk består av et nettverk av sensorer som er strategisk plassert over et område for å gi kontinuerlige sanntidsdata om luftkvalitet. Disse nettverkene bruker ofte en kombinasjon av de ovennevnte instrumentene for å overvåke ulike forurensninger samtidig.