Datainnsamling i miljøovervåkingssystemer innebærer bruk av ulike sensorer, instrumenter og teknologier for å måle og registrere ulike miljøparametere. Prosessen er designet for å gi nøyaktig og pålitelig informasjon om tilstanden til miljøet. Her er en oversikt over hvordan data samles inn i miljøovervåkingssystemer:

Sensorimplementering:

Miljøovervåkingssystemer bruker et nettverk av sensorer som er strategisk utplassert i målmiljøet. Disse sensorene er designet for å måle spesifikke parametere som temperatur, fuktighet, luftkvalitet, vannkvalitet, støynivå og mer.

Sensortyper:

Ulike typer sensorer brukes basert på parametrene som overvåkes. Vanlige sensortyper inkluderer:

Meteorologiske sensorer: Mål værrelaterte parametere som temperatur, fuktighet, vindhastighet og atmosfærisk trykk.

Luftkvalitetssensorer: Oppdag forurensninger som partikler (PM), nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO) og ozon (O3).

Vannkvalitetssensorer: Vurder parametere som pH, oppløst oksygen, turbiditet, ledningsevne og tilstedeværelsen av spesifikke forurensninger.

Støysensorer: Mål lydnivåer og vibrasjoner i omgivelsene.

Dataloggere og opptakere:

Sensorer er ofte koblet til dataloggere eller opptakere. Disse enhetene samler inn, lagrer og tidsstempler dataene som samles inn av sensorene. Dataloggere kan plasseres direkte i felten eller integreres i overvåkingsutstyr.

Telemetri og kommunikasjon:

I mange moderne miljøovervåkingssystemer overføres data i sanntid ved hjelp av telemetri- og kommunikasjonsteknologier. Dette gir mulighet for fjernovervåking og rettidig respons på skiftende miljøforhold.

Kommunikasjonsmetoder kan omfatte mobilnettverk, satellittkommunikasjon, radiofrekvenskommunikasjon (RF) eller tingenes internett (IoT)-protokoller.

Fjernmåling:

Fjernmålingsteknologier, som satellitter, droner og luftplattformer, brukes for storskala miljøovervåking. Disse teknologiene fanger data på avstand, gir bred dekning og muliggjør overvåking av omfattende områder.

Automatiske prøvetakingsenheter:

Noen miljøovervåkingssystemer bruker automatiserte prøvetakingsenheter for å samle fysiske prøver fra luft, vann eller jord med spesifiserte intervaller. Disse prøvene blir deretter analysert i laboratorier for detaljerte vurderinger.

Mobile overvåkingsenheter:

Mobile overvåkingsenheter utstyrt med sensorer kan distribueres til bestemte steder eller flyttes rundt etter behov. Disse enhetene er spesielt nyttige for å overvåke forurensningskilder, gjennomføre undersøkelser eller svare på hendelser.

Manuell datainnsamling:

I visse situasjoner brukes fortsatt manuelle datainnsamlingsmetoder. Dette kan innebære feltpersonell som bruker håndholdte enheter eller instrumenter for å ta målinger på bestemte steder.

Integrasjon med værstasjoner:

Miljøovervåkingssystemer integreres ofte med værstasjoner for å samle ytterligere meteorologiske data. Denne integrasjonen forbedrer forståelsen av hvordan værforhold påvirker miljøparametere.

Datavalidering og kvalitetskontroll:

Før analyse gjennomgår innsamlede data validerings- og kvalitetskontrollprosesser. Dette sikrer at dataene er nøyaktige, pålitelige og fri for feil eller avvik.

Skybaserte plattformer:

Mange miljøovervåkingssystemer utnytter skybaserte plattformer for å lagre, administrere og analysere data. Skyplattformer gir skalerbarhet, tilgjengelighet og muligheten til å samarbeide og dele informasjon på tvers av ulike interessenter.

Datavisualisering:

De innsamlede dataene presenteres ofte gjennom visualiseringsverktøy som grafer, diagrammer og kart. Visualisering forbedrer tolkningen av datatrender og mønstre.

Historisk datalagring:

Miljøovervåkingssystemer lagrer historiske data, noe som gir mulighet for trendanalyse, retrospektive studier og langsiktige vurderinger av miljøendringer.